וְ׳

(וּ׳ ,וַ׳ ,וֶ׳ ,וָ׳ ,וֵ׳ ,וִ׳)

og, men, så, eller

50524

הַ ּ׳

(הָ׳ ,הַ׳)

bunden artikkel

30387

לְ׳

(לֵ׳ ,לָ׳ ,לִ׳ ,לַ׳ ,לֶ׳)

til, for, når det gjeld

20435

בְּ׳

(בַּ׳ ,בָּ׳ ,בִּ׳ ,בֶּ׳ ,בֵּ׳)

i, på, ved

15632

אֵת / אֶת־

(אֹת׳)

אֹת׳

10979

מִן

(מִמֶּ׳ ,מֵ׳ ,מִ׳)

7586

יהוה

(mask.) Guds namn, Herren, Jahve

6828

עַל

(עָלי׳)

over, på, mot, i samsvar med, på grunn av;

med pr. sf.: עָלָי׳ ,עֲלֵי׳ ,עָלֶי׳ ,עָלַי׳;

sjeldan (utan pr. sf.): עֲלֵי

5784

אֶל

(אֵלי׳)

til, i retning mot;

med pr. sf.: אֵלָי׳ ,אֵלַי׳ ,אֵלֶי׳ ,אֲלֵי׳ ,אֵלֵי׳

5518

אֲשֶׁר

(relativpartikkel) som, der, då, at, sidan

5503

כֹּל

(כֻּלּ׳ ,כָּל־)

(mask.) heilskap, all, kvar, heile, med nekting: nokon;

כָּל־; med pr. sf.: כֻּלּ׳

5415

אמר

(וַיֹּֿאמֶר)

Qal: å seie; impf.cons. 3msg.: וַיֹּֿאמֶר;

Niph: å bli sagt

5319

לֹא

ikkje

5188

בֵּן

(בָּנִים ,בֶּן־)

(mask.) son, barn, eksempel på noko;

sg. cstr.: בֶּן־; pl. abs.: בָּנִים

4943

כִּי

ja, at, når, for, viss, sanneleg

4488

היה

(הָיוּ ,וַיְהִי ,הָיִֿיתָ)

Qal: å vere, skje, bli; perf. 3pl.: הָיוּ; impf. cons. 3msg.: וַיְהִי; perf. 2msg.: הָיִֿיתָ

3576

כְּ

(כָּמוֹ׳)

lik, i samsvar med, som, maken til ..., når; med pr. sf.: כָּמוֹ׳; sjeldan (utan pr. sf.): כְּמוֹ

3099

עשׂה

(עֲשׂוֹת ,עָשִֿׂיתָ)

Qal: å gjere, lage; inf. cstr.: עֲשׂוֹת; perf. 2msg.: עָשִֿׂיתָ;

Niph: å bli gjort, bli laga

2640

אֱלֹהִים

(mask.) Gud, gudar

2602

בוא

(וַיָּֿבֹא ,בָּא)

Qal: å komme inn, gå inn; impf. cons. 3msg.: וַיָּֿבֹא; perf. 3msg. og part. msg.: בָּא;

Hiph: å føre inn, bringe inn;

Hoph: å bli ført inn, bli bringa

2579

מֶֿלֶךְ

(מַלְכֵי ,מְלָכִים ,מַלְכּ׳)

(mask.) konge; pl. cstr.: מַלְכֵי; pl. abs.: מְלָכִים; med pr. sf.: מַלְכּ׳

2532

יִשְׂרָאֵל

(mask.) Israel

2507

אֶֿרֶץ

(אֲרָצוֹת ,אַרְצ׳ ,הָאָֿרֶץ)

(fem.) land, jord, bakke; med bnd. art.: הָאָֿרֶץ; pl.: אֲרָצוֹת; med pr. sf. אַרְצ׳

2505

יוֹם

(יְמֵי ,יָמִים)

(mask.) dag, tidsperiode; pl. abs.: יָמִים; pl. cstr.: יְמֵי

2304

אִישׁ

(אֲנָשִׁים)

(mask.) mann, ektemann;

pl.abs.: אֲנָשִׁים

2187

פָּנִים

(פְּנֵי)

(mask.) framside, ansikt, overflate;

cstr.: פְּנֵי

2128

בַּֿיִת

(בָּתִּים ,בֵּית)

(mask.) hus, bustad, storfamilie;

sg. cstr.: בֵּית; pl. abs.: בָּתִּים

2051

נתן

(יִתֵּן)

Qal: å gi, setje/plassere; impf. 3msg.: יִתֵּן;

Niph: å bli gitt

2014

עַם

(עַמִּים ,עַמּ׳)

(mask.) folk;

pl. abs.: עַמִּים; med pr. sf.: עַמּ׳

1868

יָד

(יְדֵי ,יַד)

(fem.) hand, underarm;

sg. cstr.: יַד; pl. cstr.: יְדֵי

1627

הלךְ

(וַיֵּלְכוּ)

Qal: å gå, fare; impf. cons. 3mpl.: וַיֵּלְכוּ;

Hiph: å føre;

Hithp: å gå omkring

1554

דָּבָר

(דִּבְרֵי)

דָּבָר (mask.) ord, sak, ting, tale;

pl.cstr.: דִּבְרֵי

1454

הוּא

personleg og påpeikande pronomen i 3msg.: han, den, det

1398

עַד

(עָדֶי׳)

fram til; med pr. sf.: עָדֶי׳

1314

ראה

(יֵרָאֶה ,רְאוּ ,רָאִֿיתָ)

Qal: å sjå; perf. 2msg.: רָאִֿיתָ; imv. mpl.: רְאוּ;

Niph: å vise seg, bli sett; impf. 3msg.: יֵרָאֶה;

Hiph: å vise; Hoph: å bli vist

1310

אֲנִי / אָנֹכִי

eg

1233

אָב

(הָאָבוֹת ,אֲבִי)

(mask.) far, forfar;

sg. cstr.: אֲבִי; pl. abs. bnd.: הָאָבוֹת

1210

זֶה

(mask.) denne, dette

1178

שׁמע

Qal: å høyre; Niph: å bli høyrt; Hiph: å få til å høyre, fortelje

1165

דבר

Piel: å tale, seie

1144

עִיר

(עָרִים)

(fem.) by;

pl. abs.: עָרִים

1099

ישׁב

(וַיֹּשִֿׁבוּ ,שִׁבְתּ׳ ,וַיֵּֿשֶׁב)

Qal: å sitje, bu, busetje seg; impf. cons. 3msg.:

וַיֵּֿשֶׁב; inf. cstr. med pr. sf.: שִׁבְתּ׳;

Niph: å vere/bli slik at det bur eller kan bu folk der; Hiph: å la bu, busetje nokon; impf. cons. 3mpl.: וַיֹּשִֿׁבוּ

1087

דָּוִד

(mask.) David

1075

יצא (הוֹצִיא ,צֵאת)

Qal: å gå ut; inf. cstr.: צֵאת;

Hiph: å føre ut; perf. 3msg.: הוֹצִיא;

Hoph: å bli ført ut

1075

שׁוב

(שׁוֹבֵב ,הָשִׁיב ,שָׁב)

Qal: å vende tilbake; perf. 3msg.: שָׁב;

Hiph: å føre/bringe tilbake; inf. cstr.: הָשִׁיב;

Hoph: å bli ført tilbake;

Polel: å sørge for å få noko(n) tilbake; inf. cstr.: שׁוֹבֵב

1075

אִם

viss, om, sjølv om, eller

1070

הִנֵּה

(הִנ׳ ,הִנּ׳)

merksemdspartikkel: sjå!;

med pr. sf.: הִנּ׳ og הִנ׳

1061

עִם

(עִמּ׳)

med, hos; med pr. sf.: עִמּ׳

1048

אֶחָד

(אַחַת)

éin, same, åleine, berre;

fem.: אַחַת

976

לקח

(וַתִּקַּח)

Qal: å ta; impf. cons. 3f/2msg.: וַתִּקַּח;

Niph: å bli tatt

966

ידע

(הוֹדַֿעְתָּ ,נֹדָעוּ ,תֵּדַע)

Qal: å kjenne, vite; impf. 3f/2msg.: תֵּדַע;

Niph: å bli kjent, visst om; perf. 3pl.: נֹדָעוּ;

Piel: å gjere noko kjent; Pual: å bli gjort kjent;

Hiph: å kunngjere; perf. 2msg.: הוֹדַֿעְתָּ;

Hoph: å bli kunngjort; Hithp: å gjere seg kjent

952

עַֿיִן

(עֵינֵי)

(fem.) (1) auge (2) vasskjelde;

pl. cstr.: עֵינֵי

901

אֵת / אֶת־

(אִתּ׳)

med, hos; med pr. sf.: אִתּ׳

898

עלה

(וַיַּֿעַל ,יַעֲלֶה ,עֲלִיתֶם)

Qal: å gå opp; impf. 3msg.: יַעֲלֶה; impf. cons. 3msg.: וַיַּֿעַל; perf. 2mpl.: עֲלִיתֶם;

Hiph: å føre opp, å ofre; impf. 3msg.: יַעֲלֶה; impf. cons. 3msg.: וַיַּֿעַל; Hoph: å bli ført opp, å bli ofra

894

שֵׁם

(שְׁמוֹת ,שְׁמ׳ ,שִׁמ׳)

(mask.) namn;

sg. med pr. sf.: שִׁמ׳ og שְׁמ׳; pl. cstr.: שְׁמוֹת

881

שָׁנָה

(fem.) år

879

קרא

(1) Qal: å kalle, rope, lese; Niph: å bli kalla;

(2) Qal: å møte; Niph: å møtast

875

לֵב / לֵבָב

(לִבּ׳)

(mask.) hjarte, sinn, vilje;

sg. med pr. sf.: לִבּ׳

853

שׁלח

Qal: å sende, strekke ut;

Niph: å bli sendt;

Piel: å sende bort, la fare;

Pual: å bli sendt bort

847

מות

(מֵת)

Qal: å vere død, å døy; perf. 3msg. el. part. m. sg.: מֵת;

Polel: å gi dødsstøtet, å drepe;

Hiph: å drepe; Hoph: å bli drept

845

שָׁם

der; med retnings-ה (‎שָׁמָּה): dit

835

יְהוּדָה

(mask.) Juda

819

אכל

(תֹּאכַל)

Qal: å ete; impf. 3msg.: תֹּאכַל;

Niph: å bli eten;

Hiph: å få til å ete, mate, fôre

814

עֶֿבֶד

(עַבְדְּ׳)

(mask.) slave, tenar;

med pr.sf.: עַבְדְּ׳

809

אַֿיִן

(אֵין)

ikkje-eksistens; constructusforma blir brukt som nekting i nominale setningar: er ikkje, finst ikkje;

cstr.: אֵין

807

כֵּן

(1) slik, så;

(2) rett, riktig, ærleg;

(3) (mask.) understell

אִשָּׁה

(נָשִׁים ,אֶשְׁתְּ׳ ,אֵֿשֶׁת)

(fem.) kvinne, hustru;

sg. cstr.: אֵֿשֶׁת; med. pr. sf.: אֶשְׁתְּ׳; pl. abs.: נָשִׁים

781

גַּם

også, i tillegg, både ... og

769

שְׁנַֿיִם

(שְׁתַּֿיִם)

to;

fem.: שְׁתַּֿיִם

769

מֹשֶׁה

(mask.) Moses

766

נֶֿפֶשׁ

(נַפְשׁ׳)

(fem.) levande vesen, eit liv, person, sjel, lengt;

sg. med pr.sf.: נַפְשׁ׳

757

מָה

(מֶה ,מַה־)

spørjepronomen om ting: kva?, korleis?, kvifor?;

מַה־, מֶה

754

אַתָּה

du

752

כֹּהֵן

(mask.) (offer)prest

750

הֲ׳

(הֶ׳ ,הַ׳)

spørjepartikkel, gjer setninga om til eit ja/nei-spørsmål;

framfor guttural: הֶ׳ ,הַ׳

748

אֵֿלֶּה

desse

746

אַל

ikkje (med viljesformer)

729

דֶּֿרֶךְ

(דְּרָכי׳ ,דַּרְכּ׳)

(mask. og fem.) veg, avstand, reise, ferd;

sg. med pr.sf.: דַּרְכּ׳;

pl. med pr. sf.: דְּרָכי׳

712

אַחַר

(אַחֲרֵי)

bak, etter;

אַחֲרֵי

711

מִצְרַֿיִם

(mask.) Egypt

681

נשׂא

(יִשָּׂא ,שְׂאוּ)

Qal: å løfte, bere; imv. mpl.: שְׂאוּ; impf. 3msg.: יִשָּׂא;

Niph: å bli løfta;

Piel: å løfte opp, opphøgje;

Hithp: å løfte opp el. opphøgje seg sjøl

658

יְרוּשָׁלִַם

(mask.) Jerusalem

643

אָח

(אֲחִי)

(mask.) bror, slektning, ein som ein har fellesskap med, stammefrende, landsmann;

sg. cstr.: אֲחִי

632

קום

(הָקִים ,יָקוּם)

Qal: å reise seg, stå; impf. 3msg.: יָקוּם;

Polel: å reise opp, etablere;

Hiph: å reise; inf. cstr.: הָקִים; Hoph: å bli reist

627

רֹאשׁ

(רָאשִׁים)

(mask.) hovud, topp, begynnelse, ypparst, leiar, høvding;

pl. abs.: רָאשִׁים

613

זֹאת

(fem.) denne, dette

605

בַּת

(בָּנוֹת ,בִּתּ׳)

(fem.) dotter;

med pr.sf.: בִּתּ׳; pl.abs.: בָּנוֹת

601

שׂים

(וַיְשִׂימֵֿנִי,וַיָּֿשֶׂם,שַׂמְתִּי)

å setje, plassere eller gjere noko om til noko anna; Qal impf. cons. 3msg.: וַיָּֿשֶׂם; Qal impf. cons. 3mpl. + pr. sf. i 1sg.: וַיְשִׂימֵֿנִי; Qal perf. 1sg.: שַׂמְתִּי

588

מֵאָה

(fem.) hundre

585

מַֿים

(mask.) vatn, vassmengder

583

כֹּה

slik, her, no

577

אָדָם

(mask.) (1) menneske (kollektivt), menneskja;

(2) (i 1 Mos 2-4:) Adam

563

הֵם / הֵמָּה

personleg og påpeikande pronomen i 3mpl: dei

563

עבר

Qal: å gå over, forbi, gjennom, vidare;

Hiph: å føre over, forbi, gjennom, vidare

562

גּוֹי

(mask.) folk(eslag)

560

הַר

(mask.) fjell

559

גָּדוֹל

stor

527

עמד

Qal: å stille seg, stå;

Hiph: å stille opp;

Hoph: å bli stilt opp

524

תַּֿחַת

(תַּחְתּ׳)

(1) prep.: under, i staden for;

(2) subst: (mask.) plassen under, staden ein står på;

med pr. sf.: תַּחְתּ׳

517

אֶֿלֶף

(mask.) (1) tusen;

(2) i fleirtal: kveg

515

קוֹל

(mask.) lyd, røyst

505

נכה

(תֻכּוּ ,הִכִּֿיתָ)

Hiph: å slå (i hel); perf. 2msg.: הִכִּֿיתָ;

Hoph: å bli slått (i hel); impf. 2mpl.: תֻכּוּ

501

טוֹב

(1) god;

(2) noko godt, gode, fordel, framgang

499

אָדוֹן

(אֲדֹנָי)

(mask.) herre; med superlativsuffiks: Herren over alle ting;

med superlativsuffiks: אֲדֹנָי

774

שָׁלֹשׁ

tre (3)

606

פֶּה

(פִּי)

(mask.) munn;

sg. cstr.: פִּי

498

צוה

(וַיְצַו ,צִוִּֿיתִי)

Piel: å byde, kommandere; impf. cons. 3msg.: וַיְצַו; perf. 1sg.: צִוִּֿיתִי;

Pual: å bli kommandert, befalt

496

עוֹד

enda, framleis, igjen

491

צָבָא

(mask.) troppar, (himmelsk) skare, krig, (krigs)teneste;

pl.abs.: צְבָאוֹת (Sebaot)

486

רַב

(רַבִּים ,רַבָּה)

mykje, mange, stor;

fem. sg. abs.: רַבָּה; m. pl. abs.: רַבִּים

475

קֹֿדֶשׁ

(קָדְשׁ׳)

(mask.) heilagdom, det å vere heilag;

sg. med pr. sf.: קָדְשׁ׳

470

שׁמר

Qal: å vakte, verne, halde (bod);

Niph: å vere/bli verna, vakta;

Hithp: å vakta seg

469

עוֹלָם

(mask.) uoverskodeleg lang tid framover el. bakover, æve

439

עַתָּה

no

435

מִי

spørjepronomen om personar: kven?

424

מִשְׁפָּט

(mask.) rett, dom, lov

424

שָׁמַֿיִם

(שְׁמֵי)

(mask. og berre i pl.) himmel;

cstr.: שְׁמֵי

421

תָּֿוֶךְ

(תּוֹךְ)

midte;

cstr.: תּוֹךְ

420

ענה

(עַנּוֹת ,עִנִּֿיתָ ,עֲנוּ)

(1) Qal: å svare; imv.mpl.: עֲנוּ; Niph: å bli svart; Hiph: å få til å svare;

(2) Qal: å vere nedbøygd; Niph: å bøye seg, vere undertrykt; Piel: å audmykje, undertrykke, øve vald mot; inf. cstr.: עַנּוֹת; perf. 2msg.: עִנִּֿיתָ; Pual: å bli undertrykt, audmykt; Hiph: å audmykje; Hithp: å oppføre seg audmjuk

415

אַף

(אַפַּֿיִם)

(1) (mask.) nasebore, nase, (i dualis:) ansikt, sinne;

du. abs.: אַפַּֿיִם; og

(2) også, altså

410

נָא

partikkel brukt med viljessetningar som kanskje markerer at setninga står i eit logisk forhold til samanhengen: Så (gjer det) då!

406

מָקוֹם

(mask.) stad

401

חַי

(חַיִּים)

(1) (mask.) vanlegvis fleirtal: liv

(2) i live, levande; levande vesen;

pl. abs.: חַיִּים

389

אֵשׁ

(אִשּׁ׳)

(fem.) eld;

sg. med pr. sf.: אִשּׁ׳

379

רוּחַ

(fem.) pust, vind, ånd

378

נגד

(הַגִּיד)

Hiph: å kunngjere, fortelje; inf. cstr.: הַגִּיד;

Hoph: å bli kunngjort

371

יַעֲקֹב

Jakob

349

ברך

Piel: å velsigne;

Pual: å bli velsigna;

Hithp: å velsigne seg sjølv, bli velsigna

330

אוֹ

eller

321

יָרֵא

(נוֹרָא ,תִּירְאוּ)

Qal: å vere redd, å frykte; impf. 2mpl.: תִּירְאוּ;

Niph: å vere/bli frykta, å vere skremmande; part. m. sg. abs. ubnd.: נוֹרָא;

Piel: å gjere redd

318

מְאֹד

makt, kraft; blir også brukt som gradsadverb: veldig

300

סור

(יָסִיר)

Qal: å vende seg til sides el. unna el. vekk;

Hiph: å fjerne, å føre vekk; impf. 3msg.: יָסִיר

298

עבד

(תָּעָבְדֵם)

Qal: å arbeide, tene, dyrke;

Hoph: å bli lokka til å dyrke; impf. 2msg. med sf. i 3mpl.: תָּעָבְדֵם

289

בְּרִית

(fem.) avtale, pakt

284

חֹֿדֶשׁ

(חָדְשׁ׳)

nymåne, månad, nymånefest;

med pr. sf.: חָדְשׁ׳

284

אַתֶּם

personleg pronomen i 2mpl.: de (bm.: dere)

283

בָּשָׂר

kjøt(vev), kropp, slektning

270

חֶֿסֶד

(חַסְדּ׳)

miskunn, det ein pliktar dei som ein står i pakt med, paktstruskap, trufast kjærleik, handlingar som viser slikt;

sg. med pr. sf.: חַסְדּ׳

252

רֶֿגֶל

(רַגְל׳)

fot, bein, kanskje også evfemisme for skrevet;

med pr. sf.: רַגְל׳

251

אֵל

El, gud, Gud

250

מָלֵא

Qal: å vere full, å fylle;

Niph: å vere fylt (av);

Piel: å fylle opp, å oppfylle

250

עָוֹן

synd, straff, skuld

233

לַיְלָה

(mask.) natt

227

קֶֿרֶב

(קִרְבּ׳)

midte, indre delar, innvolar;

sg. med pr. sf.: קִרְבּ׳

227

זכר

Qal: å hugse, komme i hug, tenkje på;

Hiph: å nemne, få til å hugse, kunngjere

225

אֵם

(אִמּ׳)

(fem.) mor;

sg. med pr. sf.: אִמּ׳

220

כון

(הֵכִין ,כּוֹנַנְתָּ ,נָכוֹן)

Niph: å stå/vere fast, å vere stødig, grunnfest, i stand; part. m. sg. abs. ubnd.: נָכוֹן;

Hiph: å gjere i stand, å setje opp, å innsetje, å gjere fast; perf. 3msg.: הֵכִין;

Polel: å gjere fast, stødig, grunnfest, i stand; å skipe, opprette; perf. 2msg.: כּוֹנַנְתָּ

219

אָהֵב

(אַהֲבָה)

å elske; Qal inf. cstr.: אַהֲבָה

217

כַּף

(כַּפַּֿיִם ,כַּפּ׳)

(fem.) handflate, hand, fotblad;

du.: כַּפַּֿיִם; med pr. sf.: כַּפּ׳

195

רום

(רוֹמְמוּ ,הָרִֿימִי)

Qal: å vere/bli høg, å reise seg;

Hiph: å heve; imv. fsg.: הָרִֿימִי;

Polel: å gjere høg, opphøgje, å oppdra; imv. mpl.: רוֹמְמוּ

195

יָכֹל

(אוּכַל)

Qal & Hoph: å kunne, klare, makte, overvinne; Hoph. impf. 1sg.: אוּכַל

194

שֶֿׁמֶן

(שְׁמָנִים)

(mask.) (oliven)olje;

pl. abs.: שְׁמָנִים

193

חוה

(הִשְׁתַּחֲווּ)

Hishtaphel: å bøye seg ned for, tilbe; perf. 3pl. og imv. mpl.: הִשְׁתַּחֲווּ

179

קדשׁ

Qal: å vere heilag, å høyre til heilagdommen, ikkje til allmenn bruk;

Hiph: å helge;

Piel: å gjere el. behandle som heilag;

Hithp: å gjere seg heilag

171

בַּֿעַל

(mask.) eigar, ektemann, baal-gud, Baal

164

צְדָקָה

(צִדְק׳)

(fem.) rettferd, rett;

cstr. og med pr. sf.: צִדְק׳

159

צִיּוֹן

(mask. og fem.) Sion (fjellet el. byen)

154

נֶֿגֶד

framfor

152

נגע

(וַיַּֿגַּע)

Qal: å røre ved, å nå;

Hiph.: å få til å røre ved, å røre ved (med noko), å nå; impf. cons. 3msg.: וַיַּֿגַּע

150

קבץ

Qal: å samle;

Pi.: å samle saman (trass omstendene)

127

קָדוֹשׁ

heilag

117

שַׁבָּת

(mask. og fem.) sabbat, sabbatsdagen

111

שׁכח

å gløyme

102

עֹז

(עֻזּ׳)

(mask.) makt, styrke, skanseverk;

sg. med pr. sf.: עֻזּ׳

93

כֶּֿרֶם

(כַּרְמ׳)

זְרוֹעַ

(fem.) (under)arm

91

שׁית

å setje, leggje, plassere; å gjere (noko) om (til noko anna)

88

שׁוֹר

(mask.) okse

79

יְשׁוּעָה

(fem.) hjelp, redning, frelse

78

תְּפִלָּה

(fem.) bøn

77

בַּל

ikkje (poetisk)

73

רחק

Qal: å vere fjern, langt unna;

Hiph.: å fjerne, å fjerne seg;

Pi.: å sende langt bort

58

אָמָה

(fem.) slavekvinne

56

חָצִיר

gras

22

צִיץ

(mask.) blome

16

פֶּֿלֶא

(mask.) noko forunderleg, under

13

[mask.] uthogd holrom i bakken til å samle (regn)vatn eller korn i, hòle, grav

70

I. Qal: å vere i brann, brenne; Piel: å brenne ned, å gjere til brensel

II. Piel: å beite

[mask.] morgon

214

Qal: å kjøpe tilbake eller fri (eigedom eller slekt), løyse inn, frie/løyse ut

115

‎דּוֹר

(‎דֹּר)

[mask.] slektsledd

168

[mask.] blod; i fleirtal: blodspille

361

‎הִיא

(‎הִוא)

personleg og demonstrativt pronomen, 3fsg.: ho, den, det

490

utropsord, merksemdspartikkel, brukt på same måte som הִנֵּה: sjå!

100

‎זָקֵן

(‎זִקְנֵי)

adj.: gammal el. fullvaksen (mann [med skjedd]); i fleirtal (‎זִקְנֵי): leiarane, 'dei eldste'

179

‎חֶ֔רֶב

(‎׳חַרְבּ)

subst. [mask.]: sverd; sg. med pr. sf.: ‎׳חַרְבּ

413

subst. eigennamn: Nilen

64

Qal: å føde; Piel: å hjelpe å føde, å opptre som jordmor

495

‎יֶלֶד

(‎יְלָדִים)

‎יָמִין

(יְמִין)

‎ירד

(‎‎וַיֵּ֔רֶד, ‎רֵד, ‎רֶ֔דֶת, -‎רִדְתּ)

‎יתר

(‎‎הוֹתִיר, ‎נוֹתְרָה)

‎כסה

(‎יְכַסֶּה)

‎נגח

(‎יִגַּח)

‎נפל

(‎תִּפֹּל)

‎קוה

(‎וַיְקַו)

‎רבה

(‎וַיִּ֔רֶב)

‎רעה

(‎רֹעִים)

‎שָׂפָה

(‎שְׂפָתַיִם)

חָמֵשׁ

tal: fem (5); i fleirtal: femti

507

שֶׁבַע

(‎שִׁבְע׳)

tal: sju (7); i fleirtal: sytti

500