De viser at det er ulikheter i i prestasjonen etter elevens sosiale bakgrunn. 

Det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og inntekt, og barnas prestasjonsnivå. Med andre ord, rike foreldre med god utdannelse har barn som gjør det bra på skolen. 

Det viser seg at innvandrer barn skårer noe lavere enn andre. 

En forklaring kan være sammenheng mellom sosial bakgrunn og evnenivå. Dette kan være i genetisk ballast, eller resultat av forskjeller i stimulans. 

Foreldre kan overføre kuturell kapital til barna iform av hjelp med skolearbeid, tillæring av gode arbeidsvaner, innsatsvillighet i forhold til skolearbeid, og interesse for bøker og lesing. 

Et annet alternativ kan være at lærern belønner de som kommer fra høyere klasser. Selv om de ikke har høyere evnenivå enn andre, blir de oppfattet som spesiellt dyktig og oppnår gode karakterer på grunn av deres framtreden, måten å ordlegge seg på og sin beherskelse av "høykultur"

Det kan også være selvoppfyllende profetier, en lærer forventer at en elev fra høyere klasse skal gjøre det bedre, enn en fra lavere klasse. Dette kan føre til at nettopp dette skjer. Siden de blir møtt med lavere forventninger opptrer i tråd med forventningene. 

Det er foreldrene. 

Det vil være viktig for hvordan foreldrenettverkene virker utenfor skolen også. Dersom det er et tett foreldrenettverk kan dette bidra til at det utvikles normer som fremmer skolearbeid og interesse for skolen, og gir sanksjonsmuligheter dersom disse normene brytes.

Dette kan man igjen se, at hvis det er foreldrenettverk på vestkanten og ikke på østkanten. Da vil dette fremme læring, og skolene vil få en bedre kvalitet. Dette resulterer i bedre prestasjonsnivå på på vest i forhold til øst. 

Det kan være den kulturelle ballasten foreldre har. Akademikere har med kulturell ballast som de kan overføre til sine barn, som gjør at de får en økt interesse for lesing og jobbing med skolen. 

Foreldre i lavere klasser sitter mest sans ikke på så mye kulturell kapital. 

Hvis mor og far er høyere utdannet, lege og advoktat. Da har man en sosial posisjon. Hvis man ikke tar høyere utdanning da vil man miste sin sosiale posisjon og den sosiale statusen vil bli lavere.

Hvis barnet tar en yrkesfaglig utdannelse, vil dette vanskeliggjøre muligheten til å komme seg inn på universiteter for å ta seg høyere utdanning der. 

Men hvis vi snur på det. Noen fra lavere klasser vil ikke få sosial degradering på å gjøre et tilsvarende valg. Tvert imot, høyere valg enn deres foreldre vil føre dem opp på stige. hvis foreldrene er arbeidere, og barnet tar yrkesfaglig utdanning til snekkere. Vil dette kunne oppleves som oppadstigende sosial mobilitet. 

Kostnadene ved å ta høyerer utdanning vi også variere sosialt. Det er enklere å takle for de som er økonomisk bedrestilt. 

for de som ikke er økonomisk bedrestillt vil det blir snakk om hva som passer best. Allmennfag som vil ikke generer mulighet til en jobb etter skolen, men videre og mer kostbar skolegang. Eller yrkesfag som vil gi større muligheter til å starte med ett yrke.