Term
|
Definition
Det er forståelsen av hva de sosiale reglene går ut på, hvordan de oppstår og hvordan de styrer oss.
Det vi også kan si er hvordan min atferd,mine tanker og mine følelser bestemmes i stor utrekning av mennesker:
Vil jeg glede dem, bli godtatt av dem, unngå dem, leve opp til deres forventninger.
|
|
|
Term
Nevn de tre hovedtemaene innen sosialpsykologi. |
|
Definition
1. Sosial interaksjon: Hvordan vi samhandler med andre mennesker innenfor og utenfor gruppen.
2. Sosial påvirkning: Hvordan vi styrer eller styres av andre i våre sosiale omgivelser.
3. Sosial kognisjon: Hvordan vi oppfatter sosiale situasjoner, andre mennesker og oss selv. |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er gruppe? |
|
Definition
I sosialpsykologien forstår vi gruppe som to eller flere individer som har noe til felles.
Det kan være felles mål, felles egneskaper, felles synspunkter, felles fiende eller felles navn. Videre er det viktig at de føler en viss tilhøringhet med hverandre |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er primærgruppe?
Si noe om forholdene i gruppen |
|
Definition
Kjenne tegnet ved en primærgruppe er at de enkelte medlemmene har et nært og personlig forhold til hverandre, gjerne daglig kontakt.
F. eks familien
Det er gjerne ikke skrevne regler i denne gruppen. Det er normer, forventninger og roller som regulere samværet her. Selv om dette er en direkte og personlig gruppe, kan noen bryter med de uskrevne reglene kan de oppleve å bli utstøtt. |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er en sekundærgruppe?
Si noe om forholdene i denne gruppen. |
|
Definition
Dette er en gruppe hvor man ikke nødvendigvis har daglig kontakt med de øvrige medlemmene.
F. eks PHS
Dette er gjerne grupper som er formelle og har skrevne regler for hvordan opptak og eksklusjon. Og forholdsvis klare regler for hvordan man skal oppføre seg. |
|
|
Term
sosial interaksjon
Hva er en inngruppe? |
|
Definition
Det er en gruppe som vi identifiserer oss med. Det er i den gruppen jeg hører hjemme. |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er en utgruppe? |
|
Definition
Det er de andre. F. eks PHS er min inngruppe, UIN er utgruppa. |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva menes med utgruppe homogenitet? |
|
Definition
Dette er et fenomen som går ut på at vi oppfatter medlemmer i en gruppe som vi ikke selv tilhører, som med lik hverandre enn de selv oppfatter seg selv.
I ekstreme tilfeller kan vi se bort fra at det er individer i den gruppen som er veldig lik enn selv.
F. eks, en drapsmann blir beskrevet som en kjærlig far og en god venn. |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva går Tajfel eksperiment ut på? |
|
Definition
*Han samlet en gruppe mennesker i et laboratorium.
*Han delte de inn i 2 grupper etter hvilket av 2 bilder de likte. Ergo-inn/utgruppe
*Deretter spurte han individer i gruppen hvor mye de ville belønne noen i sin gruppe og i den andre gruppen for et oppdrag.
*De som var i inngruppen ble honorert høyere enn utgruppen for samme oppdrag.
Dette var et eksperiment som fikk fram at mennesker favoriserer inngruppen sin. Selv om de ikke har kjent dem lenge. |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er Tajfels sosiale identitetsteori? |
|
Definition
1. Vi henter en del av vår identitet fra de gruppene vi tilhører.
2. Vi har et sterkt behov for positiv identitet.
3. Det får vi hvis vi oppfatter våre egne grupper så positive som mulig. |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Nevn noen gruppestrukturer og redegjør. |
|
Definition
- Vennskapsstruktur: Kort fortalt hvem som liker hvem.
- Lederskapsstruktur: Hvem som tar ansvar. I uformelle grupper kan det oppstå to forskjellige lederskap. Instrumentelle (sakslederskap). Dette får jobben gjort. Og det ekpressive (emosjonell lederskap). Dette tar vare på gruppens samhold og trivsel. F. eks deles de lederskapene mellom mor og far....
|
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er kommunikasjonstruktur? |
|
Definition
Kommunikasjonsstrukturen: Dreier seg om hvem som snakker med hvem.
- Er det hierarkisk struktur, hvor leder bare snakker og lytter med sine nærmeste underordnede, som gir melding videre.
- Snakker folk bare med sine nærmeste, slik at informasjonen som kommer bort til andre enden av gruppen er bare et rykte.
- Sitter det noen sentralt som vet alt om alle, som kan sende informasjon ut til hvem det måtte passe for godtbefinnende?
|
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er rollestruktur? |
|
Definition
Dette går på:
- Rolle: Hvem er vi i forskjellige situasjoner.
- Rolleforventninger: Hvilke krav stilles til deg i de forskjellige rollene.
- Rollekonflikter: 2 eller flere roller krysser, og man får en rollekonflikt. Venn/politi kontroll...
|
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva er gruppeprosessene? |
|
Definition
Gruppestrukturen bestemmer gruppeprosessene.
I en gruppeprosess har vi ofte deltakere og tilskuere.
- Tilskueren er passiv og overlater initiativet og ansvaret over til andre.
- Deltakeren er aktiv, er med på å bestemme, og er med på å høste sin del av konsekvensene på godt og vondt.
- MEN: Det ligger i gruppens vesen at man er flere om det meste. Dette gjør at man kan velge en rolle alt etter hva som passer seg selv best etter situasjonene man er i.
|
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva menes med risikovillighet? |
|
Definition
Kort fortalt; man er mer risikovillig når man er i en gruppen, enn når man er alene om noe.
(mer info side 89 i kompendium) |
|
|
Term
Sosial interaksjon
Hva menes med gruppetenking? |
|
Definition
Dette er resultatet av at en gruppe opptrer med skylapper, uheldige konsekvenser av en beslutning og eventuelle alternative løsninger gis ikke tilstrekkelig oppmerksomhet før fiaskoen er et faktum.
Det er flere eksempler på dette. Grisebukt affæren, Watergate skandalen. Og amerikanske ledere som fatter helt opplagte feile beslutninger for sin egen økonomiske vinning. |
|
|
Term
Hva menes med sosial påvirkning? |
|
Definition
Mye av den sosiale interaksjonen i eller utenfor en gruppe, fører til at vi påvirker hverandre, gjerne ubevisst.
Vi vil i stor grad etterligne andre atferd og oppfatninger forde vi ønsker å bli godtatt, bli som dem (idetifikasjon) eller simpelthen fordi de viser oss hvilke muligheter som fins og gir oss gode ideer (imitasjon) |
|
|
Term
Sosial påvirkning
Hva er Miligrams forsøk? |
|
Definition
Her ble en intent anende forsøksperson bedt om å være assitent for en forsker i et viktig vitenskapelig forsøk.
Essensen i forsøket går på LYDIGHET
- Loddtrekning, og forsøkspersonen(assistenten) fikk rolle som instruktør, og skulle gi elveven støt når han ikke svarte som han skulle.
- Støtene økte jevnt fra en skala på 15 - 450 volt.
- Eleven spillte en innøvd rolle i et annet rom og fikk ikke støt i virkeligheten. På 150 volt forlangte han å slippe ut, 270 volt skrek han ubehersket, og på 300 volt svarte han ikke. (besvimt/hjertesvikt?)
- Assistenten fikk beskjed om å fortsette å gi støt, og de fleste adlød. De ba om å få slippe, men fikk beskjed at det var viktig og fortsett vistenskapelig osv.
- Nesten 60% av assistentene gikk til topps på skalaen, selv om det var merket med "Danger: Severe shock, XXX)
- Det var ikke snakk om trusler eller snaksjoner, de bare fulgte forskeren sin autoritet.
- Dette forsøket har vært sammenlignet med hvorfor vanlige mennesker gjør grusomheter. F. eks krigssituasjoner eller jødeutryddelsen.
|
|
|
Term
Sosial påvirkning
Hva menes med konformitet? |
|
Definition
Det er å følge en gruppe sin avgjørelse selv om man ikke er enig. Det blir mindre bråk av det, "dessuten de har vel sine grunner, så de har kanskje rett" |
|
|
Term
Sosial påvirkning.
Hva er Asch sin konformitetsstudie? |
|
Definition
- Asch arrangert en persepsjons studie.
- Der det ble vist 3 streker, hvor det var en fjerde som var standard streken.
- Forsøkspersonene skulle si hvilken av de tre som var lik standard streken.
- Han hadde undersøkt at det var lett og skille ut den streken som korrekt. Det forsøket viste at det var 1% som svarte feil.
- En gruppe gikk inn og skulle svar på tur.
- Alle var intstruert til å svare feil, uten forsøkspersonen som ikke visste dette.
- Det resulterte i at forsøkspersonen syntes det var ubehagelig og svare rett, siden alle de andre svarte feil, så han begynte også å svare feil.
- Det var bare 1/4 av forsøkspersonene som ikke bukket under for gruppepresset og begynte å ikke svare feil.
- Videre instruerte han en av de andre til å svare rett, da følte forsøkspersonen at han hadde en "venn" i gjengen og smilte å hilste på han når de svarte det samme, som var korrekt. Så det skulle ikke mer til en anne person som svarte det samme for at konformitetspresset forsvant.
|
|
|
Term
Sosial påvirkning
Hva er kognitiv dissonans? |
|
Definition
Det er en følelse av at noe ikke stemmer med det jeg står for.
"Jeg blir nødt til å si nei, selv om jeg ser på meg selv som snill og imøtekommende."
Det jeg har trodd på holder ikke stikk.....osv
|
|
|
Term
|
Definition
Det er hvordan vi oppfatter og tolker situasjonene og våre sosiale omgivelser. |
|
|
Term
Sosial kognisjon
Hva er indre attrubisjon?
Hva er yte attrubisjon? |
|
Definition
Hvis man ser på dette med prestasjoner. Om man har lykkes eller mislyktes.
Indre attrubisjon er personbetinget. Jeg gjorde det bra for jeg var flink. Jeg mislyktes for jeg var talentløs. Eller det går på motivasjons faktor som anstrengelse og innsats.
Ytre attrubisjon er situasjonsbetinget. Og den falle i to hovedgrupper.
- Stabile egenskaper ved oppgaven. Den var lett/vanskelig
- Mindre kontrolerbare egenskaper. Tilfeldigheter, hell, uhell.
Ulykker blir ofte tilskrevet mer eller mindre hendelige uhell, mao ytre attrubisjon. |
|
|
Term
Sosial Kognisjon
Hva er en stereotypi? |
|
Definition
Det er en standard oppfatning som deles av flere.
F. eks vestlenningene er gniene.
Felles for stereotypier er at de forutsetter større likhet medllom medlemmene i den sosiale gruppen enn det faktisk er.
Og hvis vi finner en som ikke passer inn i stereotypien er det "ofte et unntak". |
|
|
Term
Sosial kognisjon
Hva er personpersepsjon? |
|
Definition
Det er inntrykksdannelse.
Den kan være ovenfra: Det er basert på teorier og forventninger vi sitter inne på før vi møter. Dette igjen basert på personens gruppemedlemskap, kjønn, nasjonalitet, yrke osv.
Nedenfra: Når personen trør over dørstokken og vi møter han.
De to prosessene her jobbe selvsagt sammen også. |
|
|
Term
Sosial kognisjon
Hva menes med "fra observasjon til trekk"? |
|
Definition
Attrubisjonspsykologien har lært oss at vi ofte foretar direkte slutninger fra handling til egenskap.
Hvis vi møter en som gjør oss en tjeneste, blir oppfattet som en tjenestevillig person.
Hvis en idrettsutøver ikke takker for kampen blir han oppfattet som en dårlig taper og udannet.
OSV |
|
|
Term
Sosial kognisjon.
Hva menes med årsaksattrubisjon? |
|
Definition
Ofte spør man hva som gikk galt når noe ikke gikk som forventet. Og når man spørr om årsak, så vil man plassere hvor årsakene hører hjemme. MAO, hvem eller hva sin feil.
Når et valg ikke går bra for et parti, stiller de spørsmål om hva som var årsaken. Var det vi som ikke fikk fram buskapet vårt eller sviktet velgerne oss? |
|
|
Term
Sosial Kognisjon
Hva menes med situasjonoppfatning? |
|
Definition
Hvordan oppfatter vi en situasjon.
Ofte kan dette være basert på sparsomme opplysninger, vi kjører bil, det står en person ved et fortgjengerfelt, ergo vi stopper og lar han passere. Dette er siden vi har et skjema som lar oss forstå denne situasjonen. |
|
|
Term
Sosial kongnisjon
Hva menes med holdninger? |
|
Definition
Med holdninger forstår man i sosialpsykologien tendensen til å reagere positivt eller negativt på visse typer sosiale objekter.
For eller mot EU
Liker eller misliker JAZZ
Vi er vennlig eller uvennlig ovenfor innvandrere.
Med andre ord: Vi har holdninger til de sakene. |
|
|
Term
Sosial kognisjon
Hva menes med holdningens funksjoner? |
|
Definition
Uten holdninger hadde verden vært et forvirrende sted.
vi har ikke tid til å ta stilling til om vi liker eller ikker liker alle forskjellige ting hele tiden. Derfor har vi holdnigner slik at vi slipper og ta stilling til dette hele tiden. |
|
|
Term
Sosial kognisjon
Hvordan dannes og endres holdninger?
|
|
Definition
Holdninger er et produkt av omgivelser og erfaringer.
Og de endres av de samme grunnen. I tillegg kan kunnskap endre holdningene våre.
Ta EU som eks. Før var det ca 50/50 i samfunnet for og imot. Nå som vi vet om alle økonomiske problemene i EU er det ca 80 mot. Ergo, 30% har endret sin holdning basert på kunnskap..... |
|
|