Er en forskrift som sier hva som er rett og galt adferd. 

Denne kan være formell og uformell. 

Normen defineres og opprettholdes gjennom interaksjon i uformelle og formelle sammenhenger. 

Hvis man opptrer med rett eller gal adferd, blir dette møtt med positiv eller negativ respons. 

Det er reaksjoner fra andre på den adferden du har utført. 

Dette kan være positive sanksjoner for å belønne en adferd, eller negative for å straffe feil adferd. 

En uformell sanksjoner går på normer som vi har f. eks i en familie. Dette kan gå på oppførsel, som kan belønnes med barnetv, eller ikke barnetv. 

Formelle sanksjoner, det er når man har skrevne lover og regler. Og man bryter de, da kan man få en reaksjon. F. eks krigsmedalje for bra utført tjeneste, eller fartsbot for tullkjøring.

Ja det kan de. Den meste kjente eksemplet på dette er forbud mot incest. 

Privat eiendomsrett og tyveri. 

Nei. Her er det mulighet til å utvise konduite.

Hjemmebrenning til eget bruk, moderat fartsoverskridelse osvosv

PS: Konduite er evne til å gjøre det riktige i en bestemt situasjon;-)

Hvor mange grader av norm har vi?

OG hva står de for?

• Konvensjoner: Det er dette som setter grenser for hva som er akseptabel atferd. Eksempel på dette kan være moter, og oppfatningen for hva som er pent, stygt, moderne eller gammeldags. Det som er bra idag, kan være stygt om et halvt år.
• Skikk og bruk: Dette nivået omfatter de allmenne relgene for sosial omgang, og for forholdet mellom mennesker! F. eks høflighetsnormer (håndhilse), og hva som er passende adferd i forskjellige situasjoner...TT
• Påbud eller forbud: Dette er adferdskrav som er mer alvorlige og absolutte. Forbud mot å svindle (formell) eller bedra sin ektefelle (uformell). Reaksjonene her vil være åpne og tydelige, f. eks kjefte ektefellen huden full, eller bot for svindel.
• Lover og regler: Mange av normene er formelle og realisert i lover og regler. Hvis man går mot de normene kan det resultere med formelle sanksjoner som bøter eller fengsel. Man har også formelle belønninger som f. eks fagbrev/vitnemål etter endt utdannelse.

En norm vil endre seg radikalt over tid. Hvis vi ser på sexsual kulturen. Før var det uvanlig med kondomer i åpne butikker, og snakke om sex i offentlige medier var tabubelagt. Men idag er det neste umulig å unngå dette.

Før var homofili forbudt fram til 1972, men nå er det forbudt og diskriminere homofile....

Strukturelle føringer: I form av hierarki, arbeidsdeling, posisjoner og rolleforventninger.

Kulturelle føringer: kommer til uttrykk gjennom allmenne verdier og i særlig grad gjennom formelle og ufromelle normer. 

Relasjonelle føringer: Sosiale forpliktelser og forventninger. (?) går ikke dette på rolleforventninger?

Hva er et sosialt avvik?

Hva er reaksjonene?

Dette er forholdet mellom individuelle handlinger og omgivelsene sin reaksjon på de handlingene. Det finnes flere type handlinger som oppfattes for sosialt avvik. 

Det som er felles er at de går over grensene for "det normale" eller sosialt akseptable. 

Noen av de adferdene møtes med latterliggjøring, fordømmelse eller andre uoffesielle sanksjoner.

Eller formelle reaksjoner gjennom lover eller relger. 

Merkverdig atferd: Dette er noe som er avvikende fordi det er uvanlig eller ekstremt. F. eks Amish folket med sine kles og leveskikker.

Upassende atferd: Det er i strid med passende konvensjoner som anses som skikk og bruk i sosialt liv.

F.eks sniking i kø, ikke vise respekt for andre. Mennesker som er udannet, uoppdragen eller hensynsløse kan plasseres i denne kategori.

Umoralsk atferd: Bryter formelle eller uformelle påbud eller forbud. Umoralsk blir ofte sett i sammenheng med blasfemi eller seksualitet. 

Antisosial atferd: Dette går direkte ut over andre personers eller interesser. F. eks vold eller vinningskriminalitet. 

Samfunnsdestruktiv atferd: Dette er mot myndigheter eller samfunnsmessig interesser. F. eks sabotasje, spionasje, hærverk eller opprør. 

Ja. Et avik er relativt og blir vurdert opp mot hvordan handlingen vurderes, og hva slags reaksjoner det får. Avvik er dermed ikke en egenskap ved handlingen, men en bestemt konsekvens av at noen anvender regler eller  sanksjoner mot den som har gjort avviket. 

Hvis vi tar for oss et overlagt drap. Dette vil anses som et grovt sosialt avvik i vårt samfunn. 

MEN, under andre verdenskrig ble det sett på som en bragd hvis en angiver ble drept av motstandsbevegelsen. 

Vi har desverre også sett dette i sørstatene når svarte ble drept av hvite rasister. Det ble ikke fordømt i det sosiale samfunnet de tilhørte. Og politiet så en annen vei....

JA.

De vil endre seg med tiden etter hvert som normene endrer seg. Før var det sett som et avvik og ha en utenomekteskapelig affære, nå er det ikke regnet som et avvik. 

Før var abort forbudt, men nå er det akseptert gjennom kvinnekampen for å få det til å bli kvinnen sitt valg.

Studie i "slummen" i Chicago 1920 årene. De kom fram til dette uttrykket. 

Dette var et område med mye anomi, selvmord, kriminalitet og sinnsforvirrelser

Forholdene mellom innbyggerne var preget av manglende fellesskapsfølelse, og den sosiale kontrollen var svak. 

Dette var spesiellt ungdom som gjennomførte kriminaliteten. De var overlatt til seg selv og hadde ingen sosial kontroll. De styrte livet sitt selv, og følte seg ikke bundet av samfunnet sine normer. De søkte spenning og materielle goder gjennom kriminalitet. De laget sine egne verdier og normer. Der politiet var fienden og lovbrudd gav prestisje. 

Hva er avvikende subkultur?

Hva er kjennetegnene på avvikende subkultur?

Det er ungdommer som ikke har fått tilgang til sosiale goder som status og økonomiske goder. De kan ofte danne kriminelle gjenger, og er i opposisjon til de dominerende verdiene i samfunnet. Derfor er det ikke bare  økonomisk vinning som er viktigst. Det kan også være spenning og tilfredsstillelse for å gjøre noe mot normene i samfunnet. F. eks meningsløst hærverk. 

Problemer og konflikter med skole og politi.

Vektlegging av tøffhet og mandighet. Fysisk styrke.

Snarrådig og smarthet. For å lykkes i konkuranssen mot andre og i kampen mot politiet.

Søking etter spenning.

Tro på skjebne

Ønsker seg frihet og å unndra seg kontroll. 

Stressteori

Hvilke tilpasningsformer har vi i forhold til mål og midler?

Konform adferd: Der prøver vi å søke å oppnå allmenne mål med godtatte midler. F. eks lese til eksamen. Denne atferden gjør at man aksepterer at anstrengelsene kan gi magre resultater.

Ritualisme: Der holder vi fast med midlene, selv om man erkjenner at det ikke fører fram til målrealisering. F. eks en byråkrat som følger reglene selv, om de ikke fører fram til noe. 

Innovasjon: Dette kan være et alternativ, når veien til måloppnåelse gjennom lovlige midler er stengt, fordi man ikke har mulighet til utdannelse eller å få en godt betalt jobb. Da kan man se at noen finner en ny leve vei, f. eks narkosalg, vinnigskriminalitet, prostutisjon (Murmansk -> Finnmark)

Tilbaketrekking: Det er den siste tilpasningsformen. Denne er et resultat av at man har gitt opp både mål og midler. Og den vanligste adferden her er å søke tilflukt i rusmidler. 

Det er mange barn som vokser opp i ustabile og utrygge omgivelser som er preget av rus, vanskjøtsel og mishandling. 

Slik svikt i primærsosialiseringen kan få direkte effekter gjennom manglende evne til å innrette seg i forhold til omgivelsenes forventninger og svakt utviklet empati.

Dette kan innebære manglende innlæring av grunnleggende normer med hensyn til: eiendom, voldsbruk og respekt for samfunnets lover og regler. 

Sosialt avvik er en lært adferd. Kriminalitet er noe individer lærer seg gjennom samhandling og påvirkning av hverandre. Dette kan være alt fra stjele en bil, heleri, narkotika.

Og det er ikke bare kriminelle som har hatt svikt i primærsosialiseringen som blir kriminelle. Det har vi eksempler på innsidehandel og momssvindel. Dette er gjerne folk med god primærsosialisering, men som tar lett på lover og regler og bruker en spesiell utdannelse eller kompetanse til å utnytte lover og regler. 

Man har så mye og tape på å bli kriminell at man lar være. 

Og det er særlig 4 former for sosiale og kulturelle bindinger som motvirker kriminell atferd:

Sosial tilknytning: I form av sterk og nære relasjoner til andre. Slik tilknyttninger styrkes også gjennom internalisering av normer og verdier. 

Engasjement: Som har å gjøre med hvor mye som er invistert i eksisterende situasjon, økonomisk, sosialt og arbeidsmessig. Dess mer som er lagt ned av tid og anstrengelser, dess mer har man å tape. 

Involvering: Som gjør at oppmerksomheten rettes mot foreliggende aktiviteter av sosial eller privat karakter. Avvikende atferd krever tid og oppmerksomhet og er mer nærliggende for mennesker som kjeder seg eller ikke opplever at dagen er fylt med meningsfulle aktiviteter. 

Tiltro: Til verdier, normer, moral og respekt for autoriteter i den omliggende samfunnet. 

Det er når man blir oppfattet som en avviker av sine sosiale omgivelser. 

EKSEMPEL.

Lars prøver narkotika på en fest og blir tatt. Dette blir regnet som ungdommelig dumskap, og bare et engangstilfelle. 

Men hvis han fortsetter med dette, og kanskje går over til tyngre stoffer, vil han på et tidspunkt bli oppfattet som en ungdom med alvorlige rusproblemer. Og dette vil igjen føre til at de ikke vil gi han flere sjangser til å rette seg opp. Når dette har synet har festet seg for Lars vil han gi blaffen i å skjule det, og fortsette åpenlyst med det han holder på med. Han er nå utstøtt og har ikke mye å tape på å oppgi fasaden av normalitet. 

Det er at statusen til en avviker blir hovedposisjonen. 

Han kan miste statusen som mann, sønn, barnehageonkel til fordel for narkoman. Dette vil igjen gi han en selvoppfyllende profeti, med at alt vil bli vanskeligere for han. HVem vil leie ut til en narkoman, og ha han i jobb i en barnehage?

Dette vil igjen gjøre veien tilbake til samfunnet enda vanskeligere. Og han kan vil søke tilflukt hos sine likestillte avvikere, som respekterer han for den han er. 

Og i forbindelse med stempling vil man foreta en retolkning av deres forhistorie. Hvis vi ser på en narkoman vil man finne trekk ved hans barndom, atferd, familieforhold eller oppvekst som kan forklare det han har gjort. Dette kan vi også jamføre ovenfor Anders B Breivik.

Det er at man ikke skal straffe individer etter lover og regler. Men gjennom å fjerne de grunnleggende årsakene som fattigdom eller diskriminering, fordi lovene og reglene er utformet av de "sterkeste" i samfunnet. Lovene forsterker de sterkeste rett, de håndhever og utformer de. 

mer info s 292.

Makro: Samfunnsmessige forhold som viser hvordan strukturelle forhold kan gi grunnlag for lovstridig atferd. 

Meso: Sosial oppløsning, manglende sosial kontroll og gjengdanning. De søker en forklaringsfaktorer i lovbryternes oppvekst situasjon og nærmiljø. 

Mikro: Difresensiell assosiesering (dårlige kamerater), sosialiseringssvikt, stempling og identitetsdanning forklarer kriminaliteten som er utløst av forhold på mikro nivå. Nært knyttet til det enkelte individs unike situasjon.

Felles for de teoriene er at de forstår kriminaliteten som en slags skjebne som påføres personen utenfra.

Det vil si at enkelte individer på en måte driver inn i kriminelt avvik som en konsekvens av ytre omstendigheter som de selv ikke har styring over. 

FATTIGDOM. FAMILIEFORHOLD OG OPPVEKSTMILJØ framstår som de viktigste. 

Hvis vi ser på kriminalitet som en skjebne, da må vi rette tiltak mot miljøet og enkeltindivider, for å forsøke å forhindre at kriminalitet oppstår. 

Men hvis det er bevisste handlinger som er kalkulert ut fra gevinst/risiko, da må politivirkemidler som etterforskning, overvåkning og straff brukes.